K lokka fem på halv sju, smalt det.
Anders lå i underkøya, innerst i containeren som mannskapet brukte som lugarer. Det hadde vært et voldsomt uvær den dagen, husker han, åtte til ti meter høye bølger, og all helikoptertrafikk fra boligplattformen «Alexander L. Kielland» var stanset.
Regnet pøste. Vinden ulte.
Og så kantret plattformen.
Ute på dekk føk det kabeltromler, rør og ventiler til alle kanter. Anders kom seg gjennom vinduet og ut på dekk, han klamret seg inntil skottet i bare underbuksa mens plattformen lå i tredve grader slagside.
Men han var fortsatt rolig i hodet, husker han.
Fokusert.
Måtte komme seg til det høyeste punktet, få på seg redningsvest. Komme seg ned i sjøen og vekk fra den stadig kantrende plattformen. Hjemme ventet samboeren:
Få dager før hadde…
