Iden lille byen Châteauneuf-du-Pape, noen mil nord for Avignon i Frankrike, hadde pavene sin sommerresidens en periode i middelalderen. I 1309 flyttet nemlig paven sete fra Roma til Avignon. Her residerte i alt syv ulike paver i perioden frem til 1377, før pavemakten igjen ble overført til Roma.

Clement V var glad i vin, og startet også nyplanting av vinstokker i området, der munkene også tidligere hadde hatt vinmarker. Under Johannes XXII (1316-1334) ble vinen kalt «Vin du Pape» og ble dessuten den viktigste forsyningskilden til paven og hans hoff i Avignon. For de mange selskapelighetene som utspant seg blant pavefølget var nemlig langt fra edruelige, og ofte en kilde til moralsk indignasjon i byen.

ETTER AT PAVENE FORLOT OMRÅDET, ble slottet overdratt til erkebiskopen av Avignon, men det var for stort og for kostbart å vedlikeholde, og slottet ble i stor grad brukt som en kilde til stein for byggearbeider i landsbyen. Etter revolusjonen ble bygningene solgt, og bare donjonen (forsvarstårnet) ble bevart. Under andre verdenskrig ble det gjort et forsøk på å sprenge donjonen med dynamitt av tyske soldater, men bare den nordlige halvdelen ble ødelagt; den sørlige halvdelen forble intakt. De majestetiske ruinene etter pavens residens er fortsatt godt synlig i bybildet i den pittoreske landsbyen med litt over 2000 innbyggere.

CHÂTEUNEUF-DU-PAPE som oversatt betyr ”pavens nye slott” ligger det sørlige Rhône-området, og har et klima som blir påvirket av sin nærhet til Middelhavet. Her er det meste av den kultiverte marken dekket av vinmarker. Sommeren er vanligvis solrik og varm; vinteren kan derimot være kald, særlig når mistralen, en tørr og kald nordlig vind som blåser over sørlige deler av Frankrike og ut over Middelhavet, tar til å blåse ned fra Alpene i nord. Mistralen holder imidlertid regn og fuktighet på avstand, og medvirker også til å holde skadedyr og insekter borte fra vinstokkene. Bakken under vinplantene består her i stor utstrekning av rullesteiner. Steinene varmes opp av solen om dagen, og holder godt på varmen om kvelden. De virker også som en beskyttelse mot uttørking av det underliggende jordsmonnet i de tørre og solrike sommermånedene.

DET LAGES I ALL HOVEDSAK RØDVIN i Châteuneuf-du-Pape med over 90 prosent av produksjonen, og den viktigste druen er grenache – en druesort som kom til Frankrike fra Spania på 1600-tallet. Hele 75 prosent av vinmarkene er dedikert til denne druen. Grenache har vist at den kan tåle både sol og tørke, og tilfører vinen både sødme og god fruktighet. Den mangler imidlertid litt struktur, og blir derfor ofte blandet sammen med andre druer, blant annet syrah – som er viktigste druesort lenger nord i Rhônedalen. Mourvèdre blir også stadig viktigere som blandingsdrue. Men denne druen trenger mye varme for å modnes skikkelig, og den plantes derfor ikke stort lenger nord enn her i Châteuneuf-du-Pape. Den har for øvrig en krydret og fyldig smak, og gir også god struktur til den ferdige vinen.

VINHUSET OGIER, som har en historie tilbake til slutten av 1800-tallet, er regnet for å være blant de beste produsentene fra Châteauneuf-du-Pape. Og Ogier er også godt representert i utvalget på Vinmonopolet. Navnet stammer fra en dansk soldat som hadde kjempet for Karl den store i Baskerland på 800-tallet. På vei hjem til Danmark stoppet han i Rhônedalen og ble værende, og navnet spredte seg i området. Antoine Ogier, en av etterkommerne, startet i 1859 et bøkkerverksted i den lille landsbyen Châteauneuf-du-Pape. Virksomheten skulle etter hvert utvikle seg til et vinhandlerfirma, med oppkjøp av druer fra lokale vinbønder. Druene ble deretter foredlet til vin og så solgt. Selv om Ogier nå forlengst dyrker druer på egen vinmark, har de fortsatt å kjøpe kvalitetsdruer fra vinbønder i området.

CHÂTEAUNEUF-DU-PAPE var det første område i Frankrike med en egen kvalitetslov for vin, utarbeidet av Baron Le Roy så tidlig som i 1923. Loven tillater bruk av 13 ulike druesorter i vinen, men det er store variasjoner mellom de ulike produsentene. Resultatet blir at vinene varierer ganske mye smaksmessig. Generelt vil en rødvin fra Châteuneuf-du-Pape likevel ha en kompleks karakter med intens fruktighet, og et dominerende aromabilde av røde bær, lakris og provencekrydder. Vinene har ofte et høyt alkoholinnhold og vinmakerne må balansere dette med den lave syren og bløte tanninstrukturen i kombinasjon med de jordlige og kjøttrike tonene man ofte finner i en Châteauneuf-du-Pape. Vinene fra området utvikles godt ved lagring.